Stolt helsefagarbeider

Jeg ønsker med dette å formidle min stolthet over å være utdannet helsefagarbeider. Ved at jeg viser min stolthet, håper jeg at flere av dere blir stolte over den jobben dere gjør. Kanskje jeg til og med kan inspirere til at flere ønsker å ta fagbrev som helsefagarbeider i fremtiden…

Vi leser ofte i nyhetene om sykepleiermangelen, både nå og i fremtiden. Vi kommer også til å mangle både vernepleiere og helsefagarbeidere, men det blir ikke så ofte formidlet. Hva som er god og forsvarlig omsorg er omdiskutert og en het potet i debattene både i TV og rundt lunsjbordene. Jeg mener at det er mye som kunne vært gjort annerledes. Som for eksempel at skille på lønn burde være større mellom en helsefagarbeider og assistent, at det ble sørget for bedre bemanning og selvfølgelig mye mer. Men det er ikke her jeg ønsker å rette fokuset. Mitt ønske er å få formidlet noe av det som er bra med å ha fagbrev som helsefagarbeider. 

Jeg hadde bestemt meg allerede da jeg søkte på videregående skole at jeg ville jobbe med mennesker. Derfor søkte jeg meg inn på det som nå heter helse- og oppvekstfag. I løpet av skoleåret var det flere bolker med praksis. Jeg fikk være noen uker i en VTA bedrift (varig tilrettelagt arbeid) og der ble jeg sendt på kurs i målrettet miljøarbeid. Dette var veldig lærerikt og spennende for meg. Allerede her visste jeg at målet mitt var å få jobbe i tilrettelagte tjenester. Som så mange andre har det å ha vært ansatt i en kommune gjort til at jeg har jeg vært som en «potet». Jeg har fått lært så mye og møtt mange ulike utfordringer i min arbeidshverdag. I lærlingtiden var jeg innom både sykehjem, tilrettelagte tjenester og hos hjemmesykepleien. Her fant jeg ut at jeg også likte godt det å jobbe i hjemmesykepleien. Det å reise rundt til eldre mennesker som kun ventet på deg akkurat denne dagen, ga meg en følelse av at jeg utgjorde en forskjell i andres liv og hadde en viktig jobb. 

Det er i tilrettelagte tjenester jeg har arbeidet mest og det er der jeg har fått aller mest erfaring. Her gjør du en stor forskjell som ansatt. Du er med tjenestemottakere i deres hverdag og din jobb er å gjøre deres hverdag så god som mulig. Du må bruke all den kunnskapen du har lært på skolen. Du får bruke all den omsorgen som allerede ligger i deg til å observere og gi av deg selv. Du er med på å skape trygghet sammen med tjenestemottaker, dine kollegaer, pårørende, verge og alle andre som har en knytning til tjenestemottaker. Med det gode teamet settes det felles mål som skal nåes på best mulig måte. Sammen med kunnskapsrike kolleger og andre samarbeidspartnere evalueres, endres og sammen nås disse viktige målene. Det å bidra til alt dette ga meg så mye kjærlighet, glede og mestring i yrket mitt. 

Alle smilene man får fra de som mottar tjenester gjør godt og jobben en gjør gir mening. Som helsefagarbeider får du ta del i andre sin hverdag, være med på både oppturer og nedturer. Noen ganger ser man kanskje sitt eget liv i et litt annet perspektiv, ved møtene med mennesker som trenger akkurat deg for at livet skal gå bra. Du er rett og slett viktig!

Som jeg nevner i innledningen får vi ofte høre det negative ved denne jobben. Som for eksempel for lite bemanning, dårlig lønn, at man alltid er til arbeidsgivers disposisjon grunnet små stillinger og for mange arbeidsoppgaver som gjør at de ansatte blir slitne.  

Men; Husk smilene du får tilbake og husk at du gjør en forskjell. En viktig del av jobben vår er også og si i fra om det som ikke fungerer. Så det må vi fortsette med. For at arbeidstakere skal søke seg til stillinger eller til utdanninger må de vite om det som er fint med yrket. Og jeg har så mange fine minner. For eksempel det å jobbe på julaften og kunne bidra til at de som mottar tjenester får en så fin jul som mulig. Det å få være med de som mottar tjenester på ferieturer og mye mer. Jeg vet at teamet mitt skapte en trygg og god hverdag for forskjellige tjenestemottakere i kommunen vår. Det er gode minner som får meg til å smile når jeg tenker tilbake på når jeg jobbet i tjenesten. Det er en meningsfull og viktig jobb. 

Mitt håp er at alle skal kunne blomstre i faget sitt og ha fokus på det som er viktig og motiverende. Jeg ønsker også at vi får snudd fokuset tilbake til at det er fint og meningsfullt å jobbe med mennesker. Om gulvet ikke er vasket, så er det viktigste at tjenestemottakeren har det bra. Misforstå meg rett, det skal være rent og ryddig, men vi må ha større fokus på det å jobbe sammen med mennesket foran oss. Det er jo ikke slik alle steder at fokuset er bare på huslige oppgaver. Men jeg vet hvor fort gjort det er å havne der, om en ikke har et klart mål om hva som er viktig og et team å jobbe sammen med.  

I dag jobber jeg som kundeansvarlig i Weisstech AS. Vi leverer et digitalt fag- og journalsystem. Nå reiser jeg rundt til kunder og lærer de opp i et system som gjør arbeidshverdagen enklere for både kommunale og private aktører innenfor helse og omsorg, tilrettelagte tjenester, BPA og barnevernsinstitusjoner. Systemet sørger for at all informasjon er på en plass, og man kan enkelt jobbe med å nå mål og måle effekten av tiltak på en enkel måte. Dette gir mening for meg som har erfart hvor mye tid administrasjon og ulike kompliserte systemer kan ta av verdifull tid bort fra tjenestemottakerne. 

Nå har jeg også startet på en videreutdanning innen målrettet miljøarbeid. Er du utdannet helsefagarbeider og ønsker mer kunnskap, anbefaler jeg deg å søke deg inn på en fagskole. Gi deg selv muligheten for å lære enda mer. Mitt synspunkt er at en helsefagarbeider med tilleggsutdanning i stor grad kan avlaste vernepleiere og sykepleier med noen av deres mange arbeidsoppgaver. På jobb skal vi være et team som jobber godt sammen og som utfyller hverandre. Et team som viser respekt for ulik kompetanse og som setter pris på hverandres fagkunnskap.

Min oppfordring til alle helsefagarbeidere der ute er: Vær stolt av yrket ditt! Vær stolt helsefagarbeider og spre kunnskap til andre om alt det fine med yrket ditt!

Ann Iren Moen 

Stolt helsefagarbeider siden 2013