Grunnleggende
Kunnskap

Philip, gründeren av Omhu, tok skjea i egne hender fordi han så et behov som ikke ble dekket. Etter mange år i tjenestene til personer med utviklingshemming opplevde han daglig frustrasjon over at de eksisterende fagsystemene ikke sikret god nok informasjonsflyt eller tilstrekkelig brukermedvirkning. Han visste at det måtte være mulig å gjøre det bedre, og bestemte seg derfor for å skape en løsning selv. Med utallige sene kvelder, tidlige morgener og en klar visjon ble drømmen til virkelighet. I 2018 lanserte han den første versjonen av Omhu. Målet var tydelig: Å utvikle et system som gjør det enkelt å yte forsvarlige tjenester i tråd med lovverket, uansett hvor man jobber i helse- og omsorgstjenestene.

Vi i team Omhu brenner for å styrke fagligheten i tjenesten. Derfor har vi laget en introduksjon som skal gi dere støtte og inspirasjon til å skape en helhetlig og god tjeneste. Vi ønsker å være med på å bygge en fremtid hvor kvalitet, samarbeid og brukermedvirkning står i sentrum.

Selvbestemmelse

Selvbestemmelse handler om å ha kontroll over eget liv og å kunne ta beslutninger som påvirker en selv. For personer med utviklingshemming betyr det å kunne uttrykke ønsker, ta valg og være med på å bestemme hvordan de vil leve livet sitt.

Hva er selvbestemmelse?

Selvbestemmelse innebærer at en person har mulighet til å bestemme over egne valg og handlinger. Dette kan dreie seg om alt fra daglige aktiviteter til større livsvalg. For personer med utviklingshemming betyr det å få støtte til å uttrykke sine ønsker og få hjelp til å realisere dem, samtidig som deres rett til å bestemme blir respektert.

Hvorfor er selvbestemmelse viktig?

Selvbestemmelse er viktig fordi det øker livskvaliteten og gir en følelse av kontroll og verdighet. Forskning viser at mennesker som får mulighet til å bestemme over eget liv, opplever større tilfredshet, mestring og deltakelse i samfunnet. Selvbestemmelse styrker også individets rettigheter og bidrar til å redusere risikoen for overformynderi og tvang.

Hvordan kan selvbestemmelse fremmes?

Selvbestemmelse kan fremmes ved å gi støtte som er tilpasset den enkeltes behov og forutsetninger. Dette kan inkludere bruk av alternativ og supplerende kommunikasjon, tilrettelegging av informasjon og hjelp til å forstå konsekvensene av ulike valg. Det er også viktig å skape et miljø hvor personen føler seg trygg og oppmuntret til å uttrykke egne ønsker. Brukermedvirkning og etisk refleksjon hos tjenesteytere er avgjørende for å sikre at selvbestemmelsen blir ivaretatt.

Les mer på NAKU: Selvbestemmelse – forskning.

Hvorfor tverrfaglig samhandling? 

Tverrfaglig samarbeid og pårørendesamarbeid er viktig i tjenester til personer med utviklingshemming for å sikre helhetlig og koordinert oppfølging. Når ulike faggrupper som vernepleiere, sykepleiere, leger og psykologer samarbeider, kan de kombinere sin kunnskap og erfaring for å gi best mulig støtte. Samtidig har pårørende ofte verdifull innsikt i personens liv og behov, noe som bidrar til mer tilpassede tiltak. Dette samarbeidet fører til bedre kvalitet på tjenestene, økt effektivitet og en følelse av trygghet og medbestemmelse for både tjenestemottakere og pårørende. Samhandling mellom fagpersoner og pårørende styrker kommunikasjon, kontinuitet og felles forståelse, noe kan bidra til å forbedre livskvaliteten til den enkelte.

Les mer på NAKU: Tverrfaglig samarbeid gir bedre oppfølging og NAKU: Pårørende og familie – lovverk og statlige føringer.

Hvorfor skal vi dokumentere?

Dokumentasjon i tjenestene til personer med utviklingshemming er avgjørende for å sikre god kvalitet, kontinuitet og rettssikkerhet i tjenestene. Dokumentasjon handler om å systematisk registrere og beskrive informasjon om tiltak, observasjoner og hendelser som påvirker personen.

Å dokumentere er viktig for å sikre at tjenestene er faglig forsvarlige og tilpasset den enkeltes behov. Det gir oversikt over hva som er gjort, hvorfor det er gjort, og hvordan det fungerer. Dokumentasjonen er også viktig for å sikre at tjenestene blir gitt på en konsistent og helhetlig måte, spesielt når flere personer jobber sammen. I tillegg er dokumentasjon en viktig del av å ivareta rettssikkerheten til personen, fordi det gir mulighet til å etterprøve beslutninger og tiltak.

Det er flere ting som er lovpålagt å dokumentere. Ifølge Helse- og omsorgstjenesteloven og Pasient- og brukerrettighetsloven skal tjenesteytere dokumentere nødvendige og relevante opplysninger om helsehjelpen som gis. Dette inkluderer:

  • Vurderinger, beslutninger og tiltak som blir gjort for den enkelte.
  • Bruk av tvang og makt i henhold til Kapittel 9 i Helse- og omsorgstjenesteloven.
  • Endringer i helsetilstand, atferd eller behov som har betydning for tjenestene.
  • Medvirkning fra brukeren og eventuelle pårørende i beslutningsprosesser.

For å sikre god dokumentasjon er det viktig å følge noen grunnleggende prinsipper. Dokumentasjonen bør være klar, presis og objektiv, slik at informasjonen er lett å forstå for alle som skal bruke den. Det er nødvendig å dokumentere løpende og regelmessig, slik at informasjonen er oppdatert og relevant. Å bruke standardiserte maler og rutiner kan bidra til å sikre at alle dokumenterer på samme måte. I tillegg er det viktig at ansatte får tilstrekkelig opplæring i hva, hvordan og hvorfor de skal dokumentere. God kommunikasjon og samarbeid mellom kolleger kan også hjelpe med å sikre en helhetlig og konsistent dokumentasjonspraksis.

Les mer på NAKU: Dokumentasjon i tjenestene til personer med utviklingshemming.

Miljøterapi, hva er det og hvorfor? 

Miljøterapi er en helhetlig tilnærming som har som mål å støtte mennesker i deres hverdag og livsutvikling. Tilnærmingen handler om å skape strukturer og rammer som gjør hverdagen forutsigbar, meningsfull og mestringsorientert for den enkelte. Miljøterapi anvendes ofte i arbeid med mennesker med utviklingshemming og andre funksjonsutfordringer.

Miljøterapi tar utgangspunkt i en persons behov og ønsker, og bygger på prinsipper som respekt, tillit og samarbeid. Metoden innebærer systematisk bruk av miljømessige faktorer, som rutiner, aktiviteter og relasjoner, for å støtte utvikling og livskvalitet. Målet er å hjelpe individet til å oppnå størst mulig grad av selvstendighet og deltakelse i samfunnet.

Ifølge NAKU (Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming) er miljøterapi en kontinuerlig prosess hvor fagpersoner tilrettelegger og justerer miljøet i tråd med den enkeltes behov og målsettinger. Dette innebærer både praktiske tiltak og relasjonsbygging som skaper en trygg og stabil hverdag.

Les mer om miljøterapi på NAKUs nettside: Miljøterapi – introduksjon.

Systematisk arbeid med miljøterapi

Det innebærer først å kartlegge personens ressurser og behov, og deretter å definere konkrete og målbare mål sammen med personen og eventuelt pårørende. Basert på kartleggingen utarbeides en tiltaksplan som inkluderer aktiviteter og rutiner som støtter målene. Tverrfaglig samarbeid og brukermedvirkning er viktige elementer i planleggingsprosessen. Gjennomføringen av tiltak skjer gjennom å skape forutsigbare rammer, tilrettelegge miljøet og legge til rette for meningsfulle aktiviteter som gir mestring. Trygge relasjoner og tilpassede kommunikasjonsformer støtter personens behov og utvikling. Evaluering skjer jevnlig for å vurdere fremgang, og planen justeres ved behov for å forbli relevant og effektiv. Refleksjon over praksis sikrer etisk kvalitet og ivaretar den enkeltes autonomi og rettigheter.

 Les mer på NAKU: Miljøterapi – introduksjon.

Sentrale føringer for miljøterapi

Miljøterapi i arbeidet med personer med utviklingshemming er forankret i flere sentrale føringer og lovverk som skal sikre god praksis og ivareta individets rettigheter. Blant disse er Helse- og omsorgstjenesteloven, som legger føringer for hvordan tjenester skal utformes og tilpasses den enkeltes behov. Pasient- og brukerrettighetsloven sikrer rett til medvirkning og respekt for pasientens autonomi og ønsker. Videre er Menneskerettighetene og FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) viktige for å fremme likestilling, deltakelse og verdighet.

I tillegg spiller nasjonale retningslinjer og veiledere en viktig rolle for å sikre kvalitet og faglig forsvarlighet i miljøterapeutisk arbeid. Disse føringene understreker viktigheten av å jobbe etisk, helhetlig og målrettet for å fremme mestring og livskvalitet for den enkelte.

Les mer på NAKU: Miljøterapi – lovverk og sentrale føringer.
https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/gode-helse-og-omsorgstjenester-til-personer-med-utviklingshemming

Metode for miljøterapi 

Miljøterapeutiske metoder bygger på prinsipper fra kunnskapsbasert praksis, som innebærer å kombinere tre viktige elementer: forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukermedvirkning. Dette sikrer at miljøterapeutiske tiltak er både effektive og tilpasset individets behov. En systematisk tilnærming starter med en kartlegging av personens behov og ønsker. Basert på dette formuleres klare mål, som støtter utvikling og mestring. Deretter velges tiltak som er forankret i anerkjent teori og forskningsbasert kunnskap, samtidig som fagpersonens erfaringer brukes til å tilpasse metodene til den enkelte. Brukermedvirkning er sentralt i hele prosessen, slik at personen selv deltar aktivt i valg av tiltak.

Tiltakene implementeres gjennom en strukturert plan med klare rutiner, forutsigbare rammer og meningsfulle aktiviteter. Jevnlig evaluering og refleksjon sikrer at tiltakene fungerer etter hensikten, og justeringer gjøres ved behov. Dokumentasjon av arbeidet er viktig for å opprettholde kvalitet og kontinuitet.

Les mer på NAKU: Kunnskapsbasert praksis.

Hva er sosial validitet? 

Sosial validitet handler om å vurdere hvor nyttig og passende et tiltak er for dem som mottar hjelpen og de rundt dem. Det innebærer å samle inn tilbakemeldinger om hvordan tiltaket oppleves, både fra personen selv, pårørende og ansatte.

Å bruke sosial validitet er viktig fordi det sikrer at tiltak ikke bare fungerer i teorien, men også i praksis. Det gir brukerne en stemme, styrker brukermedvirkning og bidrar til at tiltak blir mer meningsfulle og effektive. Gjennom slike vurderinger kan man avdekke misforståelser og gjøre nødvendige justeringer for å sørge for at tiltakene fungerer godt for alle involverte.

Les mer på NAKU: Sosial validitet.

Slik logger du inn og gjennomfører arbeidsdagen i Omhu – steg for steg

Dette er en veiledning for hvordan du logger inn i Omhu, holder deg oppdatert på varsler, endringer og beskjeder, samt hvordan du rapporterer gjennom arbeidsdagen din – enten du er ny i systemet eller trenger en oppfriskning.

Omhu er et fleksibelt system som tilpasses både organisasjonen og den enkelte tjenestemottaker. Derfor kan bilder og tekst i denne veiledningen avvike noe fra det du ser i din løsning.

Noen knapper eller funksjoner kan også være skjult hos deg – og det er helt normalt. Dette kan for eksempel skyldes at tjenestemottakeren ikke har behov for bestemte registreringer, eller at du som ansatt ikke har tilgang til funksjoner som legemiddelutlevering.

Webapplikasjon

Omhu er en webapplikasjon som din arbeidsgiver gir/har gitt et navn til – for eksempel: www.dittnavn.omhuapp.no.  

Du kan logge inn i Omhu fra hvilken som helst enhet, så lenge du har tilgang til internett og en nettleser. Vi i Team Omhu anbefaler å bruke Google Chrome, da denne nettleseren er oppdatert og optimalisert for best mulig brukeropplevelse i Omhu.

Ingen informasjon lagres lokalt på enheten du bruker. All data lagres sikkert i nettskyen via Microsoft Azure sine datasentre – lokalisert i Norge.

Slik logger du inn

Når du har skrevet inn nettadressen til din bedrift, f.eks. www.dittnavn.omhuapp.no, vil du se en innloggingsside som vist i illustrasjonen over.

1. Øverst vil navnet på din bedrift vises. 2. Under finner du alternativene for innlogging i Omhu. De fleste logger inn med BankID på mobil, mens noen bruker Buypass ID.

Dersom du velger BankID på mobil, fyller du inn telefonnummer og fødselsdato – så følger du stegene som vises på skjermen.

Personlig PIN-kode

Når du logger inn i Omhu for første gang, blir du bedt om å lage en personlig PIN-kode – en firesifret kode, lik den du bruker på bankkort eller mobil.

PIN-koden bruker du gjennom hele arbeidsdagen. Logger du ut av Omhu, kan du sette en ny PIN-kode ved neste innlogging. Du kan bruke samme kode som før, men skulle du glemme den, kan du skrive feil tre ganger – da får du mulighet til å lage en ny.

Om du forlater enheten (iPad, PC eller mobil), vil Omhu automatisk gå i softlås. For å åpne igjen, skriver du inn PIN-koden du har valgt.

Viktig: Ikke del PIN-koden med andre – den er personlig. Mer informasjon om PIN-kode og softlås finner du lenger ned på siden. 

Informasjon om oppdateringer

Omhu er i kontinuerlig utvikling, og verktøyet oppdateres jevnlig med forbedringer og nye funksjoner. Når noe er endret, vil du få opp meldingen «Dette er nytt i Omhu» ved innlogging.

Her finner du en oversikt over hva som er endret eller lagt til. Vi anbefaler at du leser gjennom denne meldingen når den vises – slik holder du deg oppdatert på det nyeste i Omhu.

Mine Innstillinger 

Du finner Innstillinger i menyen til venstre. Hvis menyen ikke vises, trykk på de tre strekene øverst til venstre på skjermen – da vil menyen åpne seg, som vist på bildet over.

Gå til Innstillinger, og legg inn tallet 1 i feltet «Antall minutter for softlås». Vi anbefaler 1 minutt, spesielt når du jobber ute i felt eller legger fra deg iPad/PC for en kort pause – for eksempel for å sette på kaffe. Da låses skjermen automatisk etter ett minutt, og beskytter sensitiv informasjon.

Setter du denne tiden til f.eks. 15 minutter, risikerer du at noen får tilgang til journalopplysninger eller utilsiktet skriver noe i ditt navn.

Jobber du ved skrivebordet over lengre tid, kan du justere tiden opp til 15 minutter – men i det daglige anbefaler vi 1 minutt som standard.

Arbeidshverdagen

 

 Varsler 

Bildet du ser øverst er det første som møter deg når du logger inn i Omhu – Dashboard. Dette er utgangspunktet for arbeidsdagen din.

Har du klikket deg bort eller mistet oversikten, trykk på Dashboard i menyen – så er du tilbake der du startet. Her finner du en tydelig oversikt over dine oppgaver og varsler.

På høyre side ser du varsler, som kan være:

  • Aktiviteter du er tildelt av en kollega (f.eks. personalmøte)

  • Beskjeder om at du må godkjenne en dosett

  • Varsel om at medisin er gitt og må godkjennes

  • Signering av en protokoll

Klikk på varselet – så blir du sendt direkte dit oppgaven skal utføres. Dashboard er din sjekkliste – bruk det aktivt!

Endringer 

Endringer i Omhu handler om viktige oppdateringer i livet til tjenestemottakeren. Dette kan være oppdatert handlingskjede, endret beskrivelse i en aktivitet, viktig journalnotat, endringer i medisin, eller som i eksempelet over – et nytt referat

Når en endring er gjort, får du som ansatt et varsel med en tydelig lenke, f.eks.: “Nytt referat fra samarbeidsmøte 10. mai” Klikk på lenken for å gå direkte til det som er oppdatert.

Etter at du har lest og forstått innholdet, trykker du på “Signer sett”. Dette bekrefter at du er oppdatert – og din leder og kollegaer kan se hvem som har lest og hvem som fortsatt mangler. Slik sikrer vi at alle ansatte får med seg viktige endringer.

Dersom du ved et uhell har trykket på “Signer sett” før du har lest, kan du alltid hente opp endringen igjen via tjenestemottakerens profil.

For å se hvilke endringer som har skjedd i en periode, går du inn på Tjenestemottakere i menyen til venstre og velger aktuell tjenestemottaker. Deretter klikker du på fanen Endringer, og videre på Historikk. Her kan du angi datoen fra aktuelt tidspunkt og frem til i dag, og du vil da få oversikt over alle endringer som er registrert i denne perioden.

På bildet over ser du også signeringsstatus, som viser hvem i personalgruppen som har lest seg opp på endringene. I dette eksempelet ser jeg at Nils, Pål og Philip ikke har lest endringene som gjelder Josefine. Da kan jeg som kollega minne dem på å lese seg opp, slik at vi alle er oppdatert og sikrer god og trygg oppfølging av tjenestemottakeren. Dette er en viktig del av kvaliteten i arbeidet vårt – og bidrar til at ingen viktige endringer går tapt i hverdagen.

Meldinger 

I Omhu kan du motta meldinger fra kollegaer – disse inneholder beskjeder og viktig informasjon dere trenger å dele med hverandre i arbeidshverdagen.

I eksempelet over har jeg mottatt en melding fra Håkon. Når jeg klikker på Åpne, får jeg se innholdet i meldingen han har sendt. 

 

Når jeg trykker på Lagre som sett, vil Håkon kunne se i sin meldingslogg at jeg har lagret og dermed lest meldingen. Dette gir trygghet og forutsigbarhet – han vet at beskjeden er mottatt og forstått.

Aktivitetsmaler 

Her finner du oppskriften på arbeidsdagen din. Når du trykker på aktiviteten du skal utføre, får du en detaljert veiledning på hvordan den skal gjennomføres hos den aktuelle tjenestemottakeren.

Dette sikrer at alle ansatte utfører oppgavene på samme måte – trygt, tydelig og i tråd med individuelle behov.

I selve aktiviteten kan det også ligge en beskrivelse som forklarer hvordan oppgaven skal utføres – tilpasset tjenestemottakerens behov, rutiner og ønsker.

Dette gjør det enkelt å sikre lik utførelse, og at alle ansatte jobber etter samme praksis.

Du har oversikt over mål og tiltak, samt eventuelle ekstra opplysninger som er knyttet til aktiviteten. Hvis du trenger mer informasjon, trykker du på lenken for å åpne tilhørende mål, tiltak eller ekstra opplysninger.

 

Du får en oversikt over hvilke legemidler som skal gis i løpet av dagen. Har du tilgang til å dele ut medisiner, kan du enkelt signere for legemidlene du har gitt her. 

Eventuell legemiddler ligger også tilgjengelig her, slik at du har full kontroll og oversikt over medikamenthåndteringen gjennom hele dagen.

Har tjenestemottaker pågående registreringer, trykker du på + for å registrere.

Skal du føre en funksjonell analyse, trykker du på +, og får opp et nytt bilde med beskrivelse av hva som skal registreres og observeres.

I aktivitetene kan det også ligge en handlingskjede dersom dette er nødvendig i samhandling med tjenestemottaker. Her kan det være avhuking, bistandsregistrering, IPLOS-kartlegging – eller ingen registrering, avhengig av behov.

I noen aktiviteter kan det være verdifelt for registrering, som i eksempelet «hva ble spist til frokost». Det kan også være registrering av vekt, antall av noe og lignende.

Filer kan være knyttet til aktiviteten – dette kan være bilde, video eller dokument som gir deg som tjenesteyter bedre innsikt i hvordan aktiviteten skal gjennomføres.

Nederst i aktiviteten kan du legge igjen en kommentar eller rapport ved behov. Når aktiviteten er gjennomført, signerer du øverst for “registrert utført” eller “registrer ikke utført”.

 

Når du har signert, vil aktiviteten bli markert som grønn eller gul, og registreres som utført eller ikke utført i rapporten. Du kan deretter lese deg opp på neste aktivitet.

journalnotat 

Noen ganger er det nødvendig å skrive et journalnotat, for eksempel hvis det har oppstått en situasjon utenfor aktivitetene som ligger i kalenderen på dashboardet. Du finner funksjonen for journalnotat øverst til høyre under Meny.

 

Når du skal skrive et journalnotat, velger du først hvilken tjenestemottaker notatet gjelder, deretter tidspunkt og tjenestekategori. Dersom du skal bruke en mal, velger du den som passer for situasjonen.

I feltet for notat følger du malen, eller beskriver det du har sett og opplevd. Du har også mulighet til å sende notatet som en endringsmelding. Da vil alle ansatte som er knyttet til tjenestemottakeren få varsel om at det er skrevet et viktig journalnotat som de må lese seg opp på.

 

Sende meldinger  

Skal du sende en melding til en kollega, finner du denne funksjonen under Meny øverst til høyre. Trykk på Ny melding for å komme i gang.

Du kan filtrere eller søke opp den kollegaen du ønsker å sende melding til. Merk at dette ikke er en chattekanal, men en beskjedfunksjon. Når meldingen er klar, trykker du på Send – da vil kollegaen din få et varsel om at det er mottatt en melding fra deg.

Hvis du vil se om meldingen er lest, klikker du på Åpne meldingslogg. Der får du oversikt over status, som vist på bildet under.

 

 

Hvordan hente oppgaver fra tjenestemottaker 

Kundene har ulike rutiner, men dersom du som ansatt selv skal hente oppgaver fra en tjenestemottaker, forklarer vi her hvordan du gjør det.

 

Gå til Arbeidsplan i menyen til venstre. På høyre side finner du deg selv i listen over ansatte – trykk på navnet ditt. Da vil din arbeidsplan vises, som vist på bildet over.

Trykk deretter på Meny og velg Tildel aktiviteter.

Velg tjenestemottakeren eller tjenestemottakerne du skal jobbe med i dag. Skal du jobbe med to eller flere, huker du av dem alle. Deretter legger du inn dato og tidspunkt, og trykker på “Tildel fra tjenestemottakere”.

Da vil alle oppgavene som ligger i kalenderen til valgt(e) tjenestemottaker(e) overføres til din kalender – og aktivitetene blir synlige på ditt dashboard.

Dersom noen oppgaver skal flyttes til en kollega, finner du kollegaens navn på høyre side og drar oppgavene over til vedkommende. Du kan også hente opp en tjenestemottaker fra høyre side og dra oppgavene du skal utføre over til deg selv.

Den mest effektive måten å tildele oppgaver på, er likevel slik det er beskrevet tidligere – via “Tildel fra tjenestemottakere”.