Grunnleggende
Kunnskap

Philip, gründeren av Omhu, tok skjea i egne hender fordi han så et behov som ikke ble dekket. Etter mange år i tjenestene til personer med utviklingshemming opplevde han daglig frustrasjon over at de eksisterende fagsystemene ikke sikret god nok informasjonsflyt eller tilstrekkelig brukermedvirkning. Han visste at det måtte være mulig å gjøre det bedre, og bestemte seg derfor for å skape en løsning selv. Med utallige sene kvelder, tidlige morgener og en klar visjon ble drømmen til virkelighet. I 2018 lanserte han den første versjonen av Omhu. Målet var tydelig: Å utvikle et system som gjør det enkelt å yte forsvarlige tjenester i tråd med lovverket, uansett hvor man jobber i helse- og omsorgstjenestene.

Vi i team Omhu brenner for å styrke fagligheten i tjenesten. Derfor har vi laget en introduksjon som skal gi dere støtte og inspirasjon til å skape en helhetlig og god tjeneste. Vi ønsker å være med på å bygge en fremtid hvor kvalitet, samarbeid og brukermedvirkning står i sentrum.

Selvbestemmelse

Selvbestemmelse handler om å ha kontroll over eget liv og å kunne ta beslutninger som påvirker en selv. For personer med utviklingshemming betyr det å kunne uttrykke ønsker, ta valg og være med på å bestemme hvordan de vil leve livet sitt.

Hva er selvbestemmelse?

Selvbestemmelse innebærer at en person har mulighet til å bestemme over egne valg og handlinger. Dette kan dreie seg om alt fra daglige aktiviteter til større livsvalg. For personer med utviklingshemming betyr det å få støtte til å uttrykke sine ønsker og få hjelp til å realisere dem, samtidig som deres rett til å bestemme blir respektert.

Hvorfor er selvbestemmelse viktig?

Selvbestemmelse er viktig fordi det øker livskvaliteten og gir en følelse av kontroll og verdighet. Forskning viser at mennesker som får mulighet til å bestemme over eget liv, opplever større tilfredshet, mestring og deltakelse i samfunnet. Selvbestemmelse styrker også individets rettigheter og bidrar til å redusere risikoen for overformynderi og tvang.

Hvordan kan selvbestemmelse fremmes?

Selvbestemmelse kan fremmes ved å gi støtte som er tilpasset den enkeltes behov og forutsetninger. Dette kan inkludere bruk av alternativ og supplerende kommunikasjon, tilrettelegging av informasjon og hjelp til å forstå konsekvensene av ulike valg. Det er også viktig å skape et miljø hvor personen føler seg trygg og oppmuntret til å uttrykke egne ønsker. Brukermedvirkning og etisk refleksjon hos tjenesteytere er avgjørende for å sikre at selvbestemmelsen blir ivaretatt.

Les mer på NAKU: Selvbestemmelse – forskning.

Hvorfor tverrfaglig samhandling? 

Tverrfaglig samarbeid og pårørendesamarbeid er viktig i tjenester til personer med utviklingshemming for å sikre helhetlig og koordinert oppfølging. Når ulike faggrupper som vernepleiere, sykepleiere, leger og psykologer samarbeider, kan de kombinere sin kunnskap og erfaring for å gi best mulig støtte. Samtidig har pårørende ofte verdifull innsikt i personens liv og behov, noe som bidrar til mer tilpassede tiltak. Dette samarbeidet fører til bedre kvalitet på tjenestene, økt effektivitet og en følelse av trygghet og medbestemmelse for både tjenestemottakere og pårørende. Samhandling mellom fagpersoner og pårørende styrker kommunikasjon, kontinuitet og felles forståelse, noe kan bidra til å forbedre livskvaliteten til den enkelte.

Les mer på NAKU: Tverrfaglig samarbeid gir bedre oppfølging og NAKU: Pårørende og familie – lovverk og statlige føringer.

Hvorfor skal vi dokumentere?

Dokumentasjon i tjenestene til personer med utviklingshemming er avgjørende for å sikre god kvalitet, kontinuitet og rettssikkerhet i tjenestene. Dokumentasjon handler om å systematisk registrere og beskrive informasjon om tiltak, observasjoner og hendelser som påvirker personen.

Å dokumentere er viktig for å sikre at tjenestene er faglig forsvarlige og tilpasset den enkeltes behov. Det gir oversikt over hva som er gjort, hvorfor det er gjort, og hvordan det fungerer. Dokumentasjonen er også viktig for å sikre at tjenestene blir gitt på en konsistent og helhetlig måte, spesielt når flere personer jobber sammen. I tillegg er dokumentasjon en viktig del av å ivareta rettssikkerheten til personen, fordi det gir mulighet til å etterprøve beslutninger og tiltak.

Det er flere ting som er lovpålagt å dokumentere. Ifølge Helse- og omsorgstjenesteloven og Pasient- og brukerrettighetsloven skal tjenesteytere dokumentere nødvendige og relevante opplysninger om helsehjelpen som gis. Dette inkluderer:

  • Vurderinger, beslutninger og tiltak som blir gjort for den enkelte.
  • Bruk av tvang og makt i henhold til Kapittel 9 i Helse- og omsorgstjenesteloven.
  • Endringer i helsetilstand, atferd eller behov som har betydning for tjenestene.
  • Medvirkning fra brukeren og eventuelle pårørende i beslutningsprosesser.

For å sikre god dokumentasjon er det viktig å følge noen grunnleggende prinsipper. Dokumentasjonen bør være klar, presis og objektiv, slik at informasjonen er lett å forstå for alle som skal bruke den. Det er nødvendig å dokumentere løpende og regelmessig, slik at informasjonen er oppdatert og relevant. Å bruke standardiserte maler og rutiner kan bidra til å sikre at alle dokumenterer på samme måte. I tillegg er det viktig at ansatte får tilstrekkelig opplæring i hva, hvordan og hvorfor de skal dokumentere. God kommunikasjon og samarbeid mellom kolleger kan også hjelpe med å sikre en helhetlig og konsistent dokumentasjonspraksis.

Les mer på NAKU: Dokumentasjon i tjenestene til personer med utviklingshemming.

Miljøterapi, hva er det og hvorfor? 

Miljøterapi er en helhetlig tilnærming som har som mål å støtte mennesker i deres hverdag og livsutvikling. Tilnærmingen handler om å skape strukturer og rammer som gjør hverdagen forutsigbar, meningsfull og mestringsorientert for den enkelte. Miljøterapi anvendes ofte i arbeid med mennesker med utviklingshemming og andre funksjonsutfordringer.

Miljøterapi tar utgangspunkt i en persons behov og ønsker, og bygger på prinsipper som respekt, tillit og samarbeid. Metoden innebærer systematisk bruk av miljømessige faktorer, som rutiner, aktiviteter og relasjoner, for å støtte utvikling og livskvalitet. Målet er å hjelpe individet til å oppnå størst mulig grad av selvstendighet og deltakelse i samfunnet.

Ifølge NAKU (Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming) er miljøterapi en kontinuerlig prosess hvor fagpersoner tilrettelegger og justerer miljøet i tråd med den enkeltes behov og målsettinger. Dette innebærer både praktiske tiltak og relasjonsbygging som skaper en trygg og stabil hverdag.

Les mer om miljøterapi på NAKUs nettside: Miljøterapi – introduksjon.

Systematisk arbeid med miljøterapi

Det innebærer først å kartlegge personens ressurser og behov, og deretter å definere konkrete og målbare mål sammen med personen og eventuelt pårørende. Basert på kartleggingen utarbeides en tiltaksplan som inkluderer aktiviteter og rutiner som støtter målene. Tverrfaglig samarbeid og brukermedvirkning er viktige elementer i planleggingsprosessen. Gjennomføringen av tiltak skjer gjennom å skape forutsigbare rammer, tilrettelegge miljøet og legge til rette for meningsfulle aktiviteter som gir mestring. Trygge relasjoner og tilpassede kommunikasjonsformer støtter personens behov og utvikling. Evaluering skjer jevnlig for å vurdere fremgang, og planen justeres ved behov for å forbli relevant og effektiv. Refleksjon over praksis sikrer etisk kvalitet og ivaretar den enkeltes autonomi og rettigheter.

 Les mer på NAKU: Miljøterapi – introduksjon.

Sentrale føringer for miljøterapi

Miljøterapi i arbeidet med personer med utviklingshemming er forankret i flere sentrale føringer og lovverk som skal sikre god praksis og ivareta individets rettigheter. Blant disse er Helse- og omsorgstjenesteloven, som legger føringer for hvordan tjenester skal utformes og tilpasses den enkeltes behov. Pasient- og brukerrettighetsloven sikrer rett til medvirkning og respekt for pasientens autonomi og ønsker. Videre er Menneskerettighetene og FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) viktige for å fremme likestilling, deltakelse og verdighet.

I tillegg spiller nasjonale retningslinjer og veiledere en viktig rolle for å sikre kvalitet og faglig forsvarlighet i miljøterapeutisk arbeid. Disse føringene understreker viktigheten av å jobbe etisk, helhetlig og målrettet for å fremme mestring og livskvalitet for den enkelte.

Les mer på NAKU: Miljøterapi – lovverk og sentrale føringer.
https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/gode-helse-og-omsorgstjenester-til-personer-med-utviklingshemming

Metode for miljøterapi 

Miljøterapeutiske metoder bygger på prinsipper fra kunnskapsbasert praksis, som innebærer å kombinere tre viktige elementer: forskningsbasert kunnskap, erfaringsbasert kunnskap og brukermedvirkning. Dette sikrer at miljøterapeutiske tiltak er både effektive og tilpasset individets behov. En systematisk tilnærming starter med en kartlegging av personens behov og ønsker. Basert på dette formuleres klare mål, som støtter utvikling og mestring. Deretter velges tiltak som er forankret i anerkjent teori og forskningsbasert kunnskap, samtidig som fagpersonens erfaringer brukes til å tilpasse metodene til den enkelte. Brukermedvirkning er sentralt i hele prosessen, slik at personen selv deltar aktivt i valg av tiltak.

Tiltakene implementeres gjennom en strukturert plan med klare rutiner, forutsigbare rammer og meningsfulle aktiviteter. Jevnlig evaluering og refleksjon sikrer at tiltakene fungerer etter hensikten, og justeringer gjøres ved behov. Dokumentasjon av arbeidet er viktig for å opprettholde kvalitet og kontinuitet.

Les mer på NAKU: Kunnskapsbasert praksis.

Hva er sosial validitet? 

Sosial validitet handler om å vurdere hvor nyttig og passende et tiltak er for dem som mottar hjelpen og de rundt dem. Det innebærer å samle inn tilbakemeldinger om hvordan tiltaket oppleves, både fra personen selv, pårørende og ansatte.

Å bruke sosial validitet er viktig fordi det sikrer at tiltak ikke bare fungerer i teorien, men også i praksis. Det gir brukerne en stemme, styrker brukermedvirkning og bidrar til at tiltak blir mer meningsfulle og effektive. Gjennom slike vurderinger kan man avdekke misforståelser og gjøre nødvendige justeringer for å sørge for at tiltakene fungerer godt for alle involverte.

Les mer på NAKU: Sosial validitet.

Slik logger du inn og gjennomfører arbeidsdagen i Omhu – steg for steg

Omhu er et fleksibelt system tilpasset hver tjenestemottaker og organisasjon, så bilder og tekst i denne veiledningen kan avvike noe fra deres løsning. Her viser vi hvordan du logger inn, holder deg oppdatert på varsler og beskjeder, samt rapporterer gjennom arbeidsdagen din – enten du er ny eller trenger en oppfriskning.

Innlogging

Når du skriver inn nettadressen til din bedrift (www.xxx.omhuapp.no), vil du se innloggingsbildet.

  1. Bedriftsnavn: Står øverst på siden.
  2. Innloggingsvalg: De fleste bruker BankID på mobil, mens noen benytter Buypass ID.

Hvis du velger BankID på mobil, skriv inn telefonnummeret og fødselsdatoen din, og følg instruksene på mobilen.